/ / DC-testmetoder utført på solid isolasjon

DC-testmetoder utført på solid isolasjon

DC-testmetoder //

La oss ta en titt på to viktige tester som utføres med likespenning. To tester kan utføres på solid isolasjon ved å bruke følgende DC testmetoder //

DC-testmetoder utført på solid isolasjon

DC-testmetoder utført på solid isolasjon (foto kreditt: HAEFELY HIPOTRONICS via Youtube)

  1. Isolasjonsmotstandstesting
  2. Høy-potensial (Hi-pot) spenningstesting

1. Isolasjonsmotstandstesting

Denne testen kan utføres ved påførte spenninger på 100-15000 V. Instrumentet som brukes er et megohmmeter, enten håndskrudd, motordrevet eller elektronisk, noe som indikerer isolasjonsmotstanden i megohm. en elektronisk megohmmeter er vist i figur 1 nedenfor.

Kvaliteten på isolasjonen er en variabel, avhengig av temperatur, fuktighet og andre miljøfaktorer.

Megger MIT525-US-isolasjonstester med utgang, 10 teraohms-motstand, 5kV multimedie testspenning

Figur 1 - Megger MIT525-US-isolasjonstester med utgang, 10 terero-resistens, 5kV multiventil testspenning


Derfor må alle avlesninger korrigeres tilstandard temperatur for klassen av utstyr under test. Temperaturkorrigeringsfaktorene for ulike elektriske apparater er vist i tabell 1 nedenfor (klikk for å forstørre tabellen).

Megohm-verdien av isolasjonsmotstand er omvendt proporsjonal med volumet av isolasjon som testes. Som et eksempel ville en kabel på 100 ft. Ha en tiende isolasjonsmotstanden på kabelen 1000 fot lang, forutsatt at andre forhold var identiske.

Denne testen kan være nyttig ved å gi en indikasjonav forverrende trender i isolasjonssystemet. Isolasjonsmotstandsverdiene i seg selv indikerer ikke svakheten til isolasjonen eller dens totale dielektriske styrke.

Imidlertid kan de indikere forurensningen av isolasjonen og problemer fremover i isolasjonssystemet dersom en nedadgående trend fortsatte i isolasjonsmotstandsverdiene.

Tabell 1 - Temperaturkorreksjonsfaktorer

Tabell 1 - Temperaturkorreksjonsfaktorer (klikk for å forstørre tabellen)


Målingsverdier for isolasjonsmotstand kan oppnås med 4 vanlige testmetoder:

  1. Korttidslesninger
  2. Tidsresistensavlesning (DEL-test)
  3. Polarisasjonsindeks (PI) test
  4. Trinnspenningsavlesninger

1.1 Korttidslesinger

Denne testen måler bare Isolasjonsmotstandsverdien for kort tid, som for eksempel 30 eller 60 s, gjennom en spotlesning som ligger på kurven av økende isolasjonsmotstandsverdier. Lesingen gir bare en grov kontroll av isolasjonsforholdet.

Men sammenligning av denne verdien med tidligere verdier er viktig. En fortsatt nedadgående trend er tegn på isolasjonsforringelse fremover.

For å tolke resultatene, bør verdiene som brukes til sammenligning alle normaliseres til 20 ° C med hensyn til fuktighetsvirkninger som vurderes.

Måleverdier ↑


1.2 Tidsresistensavlesninger

Et godt isolasjonssystem viser fortsattøkning i motstandsverdien over tidsperioden hvor spenningen påføres. På den annen side vil et isolasjonssystem som er forurenset med fuktighet, smuss og lignende, vise en lav motstandsverdi.

I god isolasjon reduseres effekten av absorpsjonsstrømmen etter hvert som tiden øker. Ved dårlig isolasjon opptas absorpsjonseffekten av høy lekkasjestrøm.

Tidsbestandighetsmetoden er uavhengig avtemperatur og utstyrsstørrelse. Det kan gi avgjørende resultater om tilstanden til isolasjonen. Forholdet mellom tidsbestandig avlesning kan brukes til å indikere tilstanden til isolasjonssystemet. Forholdet mellom en 60-årig lesing til en 30-lesing kalles DAR //

DAR = Resistance reading at 60s / Resistance reading at 30s

Et DAR-forhold under 1,25 er årsak til etterforskning og mulig reparasjon av det elektriske apparatet. Vanligvis er DAR-avlesningene begrenset til det hånddrevne megohmmeteret.

Måleverdier ↑


1.3 PI-test

PI-testen er en spesialisert applikasjon av dielektrisk absorpsjonstest. PI er forholdet mellom isolasjonsmotstanden på 10 min til isolasjonsmotstanden på 1 min. En PI på mindre enn 1 indikerer utstyrsforringelse og behovet for øyeblikkelig vedlikehold.

Denne testen brukes for tørre isolasjonssystemer for eksempel tørre transformatorer, kabler, roterende maskiner, etc.

Måleverdier ↑


1.4 Trinnspenningsavlesning (DC spenningstesting)

Ved denne metoden blir spenningen påført i trinn tilisoleringen under test ved hjelp av en styrt spenningsmetode. Når spenningen økes, vil den svake isolasjonen vise lavere motstand, som ikke var tydelig ved lavere spenningsnivåer.

Fuktighet, smuss og andre forurensninger kan detekteres ved lavere spenningsnivåer, det vil si under driftsspenninger, mens aldring og fysisk skade i rene, tørre isolasjonssystemer kun kan avsløres ved høyere spenninger.

Trinnspenningstesten er svært verdifull når det utføres regelmessig periodisk.

DC-testmetoder ↑ | Måleverdier ↑


2. Potensiell spenningstest

En DC hi-pot spenningstest er en spenning påført over isolasjonen ved ellerover DC-ekvivalenten til 60 Hz driftskretsspenningen (dvs. DC-verdi = 1,41 ganger RMS-verdi). Denne testen kan brukes som en spenningstest. Når høypotensialspenningen påføres som en dielektrisk absorpsjonstest, påføres maksimal spenning gradvis over en periode på 60-90 s.

Maksimal spenning holdes deretter i 5 minutter med lekkasjestrøm lesninger tatt hvert minutt.

Når denne testen blir brukt som en spenningstest,Maksimal spenning påføres i flere like trinn, vanligvis ikke mindre enn åtte, idet hvert spenningstrinn holdes i like tidsintervall. Tidsintervallet mellom hvert trinn skal være 1-4 min. På slutten av hvert intervall tas en lekkasjestrøm eller isolasjonsmotstandsavlesning før du går videre til neste trinn.


Et plott av testspenning mot lekkasjestrøm ellerisolasjonsmotstand kan da trekkes for å indikere tilstanden til isolasjonssystemet. Rutinemessige vedlikeholdstester utføres med maksimal spenning ved eller under 75% av den maksimale testspenningen som er tillatt for godkjenningstester, eller ved 60% av fabrikkens testspenning.

Et 15 kV DC dielektrisk testsett er vist i figur 2 nedenfor //

Megger 220015 15kV DC Dielektrisk Test Set

Megger 220015 15kV DC Dielektrisk Test Set

Dielektrisk absorpsjonstest

Den dielektriske absorpsjonstesten utføres ved spenninger som er mye høyere enn de vanlige testene for isolasjonsmotstand og kan overstige 100kV.

Denne testen er en forlengelse av hi-pot testen. Under denne testen blir spenningen påført i lengre tid, fra 5 til 15 min. Periodiske avlesninger tas av isolasjonsmotstanden eller lekkasjestrømmen.

Testen blir evaluert på grunnlag av isolasjonmotstand. Hvis isolasjonen er i god stand, vil den tilsynelatende isolasjonsmotstanden øke etter hvert som testen utvikler seg. De dielektriske absorpsjonstester er uavhengige av volumet og temperaturen på isolasjonen under test.

DC-testmetoder ↑

Henvisning // Vedlikehold og testing av elektrisk kraftutstyr av Paul Gill

kommentarer: